Ved Bachelor i Interaksjonsdesign ved NTNU skrev jeg oppgave med en medstudent for Gjøvik Kommune. Problemstillingen dreide seg om miljøvennlige transportmidler og å minke andelen biler i trafikken.
I dette prosjektet gjorde jeg blant annet:
- primærundersøkelser: brukerintervjuer, tjenestesafari, observasjon, ekspertintervju
- sekundærundersøkelser: litteratursøk,
- defineringsmetoder: tjenestekart, brukerreiser, problemformulering
- prototyping
- brukertesting
- grafisk design
Innsiktsfasen startet med brukerintervjuer, ettersom at vi i forrige semester hadde gjort intervjuer og en litteraturstudie relatert til problemstillingen. Vi intervjuet 18 personer, med en blanding av studenter og andre innbyggere i Gjøvik. Resultatene fra intervjuene ble bearbeidet gjennom affinitetsdiagrammer i FigJam. Affinitetsdiagram gjorde det mulig å gruppe sammen liknende utsagn som til slutt utgjorde innsikten fra intervjuene.
Affinitetsdiagram
Funnene fra intervjuene ble gruppert inn i fire problemområder:
- Bysykler er ikke et reelt transportalternativ
- Folk anser busstilbudet som tregt og ikke konkurransedyktig med bil
- De som sykler liker det, men mangler infrastruktur
- Elsparkesykler er upålitelig plassert i bybildet
Det var også gjennomgående at respondentene i liten grad hadde prøvd ut forskjellige transportmidler og hadde dermed liten grad av bevissthet rundt de tilgjengelige tjenestene.
For å gjøre disse problemområdene mer håndfaste ville vi formulere dem som Hvordan Kan Vi-utsagn. Før det lagde vi personas for å representere brukergruppene som ble identifisert gjennom intervjuene, slik at de kunne bli inkludert i HKV-utsagnene.
Personas
Primærpersonaen Anita representerer en brukergruppe som ønsker å bruke mindre bil, men av ulike grunner ikke gjør det.
Sekundærpersona Jørgen representerer studenter som ikke er klar over tilbudene som finnes i kommunen.
Jo-Ingve representerer en gruppe brukere som ikke er interessert i å endre vanene sine. Vi anerkjenner denne gruppen men fokuserer ikke på de.
Lise Madsen representerer småbarnsforeldre. De må ofte bruke bil og er derfor ikke et fokus, men ble inkludert i tilfelle løsningsforslag kunne forbedre hennes hverdag.
Personasene ble inkludert i HKV-utsagnene slik:
- Hvordan kan vi forbedre elsparkesykkeltilbudet for å danne et forutsigbart og beleilig transporttilbud for Jørgen?
- Hvordan kan bysykler brukes for å komplimentere de andre transportmulighetene i Gjøvik for å forenkle Jørgen sin hverdag?
- Hvordan kan vi forbedre sykkelhverdagen slik at det blir førstevalget for reise i Gjøvik, hele året for Anita?
- Hvordan kan man øke Anita sitt kunnskapsnivå og bevisshet rundt busstilbudet, som dermed fører til økt bruk av tilbudet?
- Hvordan kan vi endre Jørgen sin oppfatning om et tregt busstilbud?
Disse utsagnene ble utgangspunktet for to idégenereringsworkshops vi arrangerte. Workshopsene brukte metodene brainwriting, tankekart og SCAMPER for idégenerering.
Idéene ble plassert i prioriteringsmatriser, for å prioritere de ut ifra hvor mye innsats og effekt de ville medføre. Etter stemte vi på favorittidéene våre gjennom Dot Voting. For å prioritere idéene videre plasserte vi de i en MoSCoW matrise.
Idéene vi valgte å fokusere mest på var en: ny versjon av bussrutekartet i Gjøvik, ny versjon av sykkelrutekartet, digital integrering av tjenestene i Entur og atferdsendrende kampanjer.
Redesignet bussrutekart
Det eksisterende bussrutekartet i Gjøvik gir ikke reisende oversikt over alle stoppene og er ikke lett tilgjengelig. For at reisende lettere skal kunne få et komplett inntrykk av mulighetene i Gjøvik, redesignet vi bussrutekartet. Videre er det sentralt at det blir synliggjort både fysisk og digitalt.
For å iterere på bussrutekartet gjorde vi noen brukertester. Først ba vi deltakere tegne bussrutene på et kart over Gjøvik, der det kun var landemerker som elva til stedet. Deretter viste vi dem prototypen vår. De gav oss sine generelle inntrykk, svarte på spørsmål og fikk noen oppgaver som dreide seg om reiseplanlegging. En av deltakerne var også rød-grønnfargeblind, som var hjelpsomt med tanke på testing av tilgjengelighet. Hovedfunnene var:
- folk har ikke et komplett inntrykk av bussrutene i Gjøvik
- noen av rutene var uklart kommunisert via kartet
- noen grafiske elementer var mer forvirrende enn hjelpsomme
- fargebruken kunne med fordel endres
- landemerker er viktig for navigasjon
Den oppdaterte versjonen ligger under
Fargene som ble brukt var basert på Innlandstrafikk sitt eksisterende rutekart, disse fargene ble endret slik at det er mindre sannsynlig at de med vanlig former for fargeblindhet blir unødig forvirret. Noen av rutene hadde ulike tykkelser på rutelinjene, dette ble fjernet for klarhet. Pilene langs rutene ble plassert annerledes for klarhet. Rutene B46 og B47 ble kommunisert med en grå stiplet linje for å forsøke å kommunisere at rutene går utenfor bygrensene. De titals stoppene langs rutene ble oppsummert i boksen oppe til venstre. Mjøsa ble lagt til som et landemerke for å gjøre det lettere å navigere.
Sykkelrutekart
Som kom frem i brukerintervjuene var de som allerede syklet fornøyd med å sykle, men savnet sykkelinfrastruktur langs noen akser. Tilgjengelighet av dedikert sykkelinfrastruktur er en av de største indikatorene for at folk sykler, og det henger tett sammen med sikkerhet og mengden syklister involvert i traffikkulykker.
Det eksisterer et kart over sykkelveiene i Gjøvik, men som vi opplevde gjennom en tjenestesafari er det ikke lett å bruke for å navigere etter. Kartet er kun tilgjengelig fysisk ett sted i Gjøvik og ikke lett tilgjengelig på nett.
For å brukerteste kartet fikk vi først deltakere til å tegne inn der de trodde det fantes sykkelveier, før vi viste dem fasit. Deretter brukte vi Google Maps Street View til å plassere deltakerne forskjellige steder i Gjøvik, for å se om de klarte å navigere med kartet. Funnene var at kartet burde inkludere flere markeringer av landemerker og navn på større veier slik at det blir lettere å navigere med kartet.
Bysykkelstasjoner og plasseringer
Veldig få av respondentene hadde brukt bysykkel. I likhet med de andre tjenestene var det lite bevissthet rundt dette tilbudet. Mange respondenter svarte at de aldri hadde registrert eller merket at tjenesten eksisterer. Synlighet er ett problem for bysykkeltjenesten. For å forbedre dette redesignet vi bysykkelstasjonene for å vises bedre og for å gi brukere bedre informasjon via selve stasjonen.
Sykkelrutekartet er inkludert i redesignet av bysykkelstasjonene, slik at bysykkel-brukere og forbipasserende kan bli bedre kjent med byens nettverk av sykkelveier.
Videre er instruksjonene mer utfyllende enn i dagens design. Tilgjengelig informasjon gjør at brukeren kan avgjøre om de ønsker å bruke tjenesten før de må laste ned appen.
Gjøvik Kommune sitt kommunevåpen er inkludert slik at tjenesten får mer troverdighet, og Gjøvik Kommune sine tjenester blir mer synlige.
I tillegg til skiltet redesignet vi selve stasjonene som syklene parkeres og lades i. Dette øker igjen synligheten og gjør det tydelig hva stasjonene hører til.
Kampanjer for endret atferd
Fra litteratursøket fant vi støtte for at atferdsendrende kampanjer kan ha positive effekter når det kommer til å få flere til å prøve ut alternativer til bil. Spesielt gjaldt denne effekten for individer som nylig har endret sine omstendigheter, som å nylig ha flyttet eller startet i ny jobb. Det er relatert til at vaner blir brutt opp når eksterne omstendigheter endrer seg. Ved å utforme kampanjer som sikter seg inn mot spesifikke brukergrupper i et visst tidsrom kan man potensielt endre reisevaner uten å måtte bruke millioner på ny infrastruktur.
Kampanjene retter seg mot nye heltidstudenter ved NTNU og Fagskolen Innlandet, individer over 18 som nylig har startet i ny jobb eller nylig flyttet til Gjøvik eller innad i kommunen. Tilbudet som gis er fire uker gratis offentlig transport, ettersom dette var den minste perioden som gav en effekt i forskningen.
Kampanjene ville blitt kommunisert via stands på campus under Fadderuka, via sosiale media, på selve bussene, via epost, Posten og optimalt via arbeidsgivere.
Integrering med Entur
For å øke synligheten til tjenestene digitalt og samtidig gjøre at de blir nærmere integrert digitalt, lagde vi mockups av hvordan en slik integrering kan se ut. Dette er allerede en funksjon bygd inn i Entur og brukes andre steder i Norge. Ved at tjenestene er integrert digitalt vil det bli lettere for reisende å se reisemuligheter, som gjør tjenestene mer konkurransedyktige.
I et tjenestedesignprosjekt er det ofte ikke mulig å teste eller implementere løsningsforslagene, dette prosjektet var ikke et unntak. Brukermedvirkning var dermed et viktig under prototyping og testing. Mot slutten av prosjektet presenterte vi resultatene til oppdragsgiver i Gjøvik Kommune og fikk gode tilbakemeldinger.
Å minimere mengden biler i trafikken er en kompleks problemstilling der det ikke er én løsning. Våre løsninger fokuserer mest på synlighet og bevissthet. Utenom dette er det viktig med investeringer i infrastruktur, en fortettende arealbruk og en mer restriktiv parkeringspolitikk. Disse aspektene er dyre, langsiktige aspekter som kommunen allerede er klar over, vi fokuserte derfor på løsninger som er billigere å implementere og som tar kortere tid.